Maksima-erklæringen
Publisert 15. august 2025
Maksima-erklæringen er den ekte empati og nestekjærlighet.
Maksima 1. Du var den første som kom til dette jordet noen gang. Du så deg rundt og observerte andre mennesker komme din vei. Du pløyde et stykke av jorden du var kommet først til, men ikke et større stykke enn det du vurderte som rimelig med tanke på det du behøvde og at det kom andre mennesker som også ønsket et jordstykke å pløye.
Maksima 2. Du pløyde jordstykket du var kommet først til – utførte ditt arbeid på jorden målrettet, motivert, ambisiøst og arbeidssomt – for at jorden skulle bære nøyaktig de fruktene som tilfredsstilte dine sanser spesifikt. Bare du selv kjenner dine sanser og vet hvordan disse kan tilfredsstilles. Det er en selvinnlysende sannhet for deg.
Maksima 3. Det finnes ingen historie. Du kjenner ikke til den. Du kjenner bare til nuet. Du eier ditt eget nu. Du er helt alene. Dine skritt kan velge ensomhet hvis du selv vil. Du former ditt nu alene, ubetinget alene. Du kontrollerer eneveldig hvilke tanker du vil dyrke og hvilke tanker du vil ignorere. Nuet er ditt verk, din prestasjon, din mulighet og din egen vei som bare du selv fyller med innhold. Denne vissheten er din grunnleggende inspirasjon.
Maksima 4. Du observerer at du våkner hver dag og sovner hver natt. Dette skjer kontinuerlig, uten stopp. Du kaller det tiden. Du vet ikke om tiden vil fortsette for deg – din tid – etter at du er død, eller om den – din tid – har eksistert før du ble født. Du vet bare at du er født og at du skal dø. Din tid er tilmålt. Og du kan ikke gjøre noe med det. Lettelsen av å våkne fra en drøm hvor ditt liv har vært truet, erstattes av vissheten om at ditt liv er truet – og snart over. Du lever således i en mareritt-tilstand. Men dette marerittets løp kontrollerer du, i motsetning til marerittet i drømmende tilstand. Ditt fokus rettes kun mot det du kan gjøre noe med. Du blir bevisst på verdien av ditt eget nu; at ditt eget nu er det eneste du har, at du eier ditt eget nu og at du former ditt nu alene. Med tilmålt tid blir du kresen. Ditt mål blir maksimal trivsel i nuet.
Maksima 5. Trives du maksimalt i nuet, har du nådd ditt mål. Du er vellykket. Du er maksimalt glad. Du ser rundt deg og ser andre mennesker pløye jordstykket de var kommet først til. Maksimalt glad som du er begjærer du å fortelle om din glede til disse menneskene for å motivere dem til å oppnå samme glede. Du er maksimalt glad. Du blir således den ypperste ressurs for andre.
Maksima 6. Du gir honnør til mennesket som har tilfredsstilt sine sanser maksimalt, som har oppnådd sin spesifikke maksimale trivsel. Du bruker ikke ditt nu til å misunne det vellykkede mennesket, du bruker ditt nu kun til å bli et vellykket menneske selv. Du ser ikke på det vellykkede mennesket som demotiverende og symbol på noe som er uoppnåelig for deg. Du ser på det vellykkede mennesket kun som inspirasjon for deg selv.
Maksima 7. Ingenting er obligatorisk. Du er alene. Plikt er meningsløst. Du har ett mål, det er ditt eneste fokus. For å forme ditt eget nu alene – skape maksimal trivsel for deg selv i nuet – er valgfrihet et ubetinget krav. Du skal ingenting. Du bør ingenting. Du sanser og veier i nuet. Og velger alene. Bare du selv kjenner dine sanser og vet hvordan disse tilfredsstilles maksimalt. Flertallet kan ikke ha rett.
Maksima 8. Ressurser som du erverver og utvikler i formingen av ditt nu – på jordstykket – er midler som du erverver for å oppnå din spesifikke maksimale trivsel i ditt nu. Ressursene du erverver bestemmes av det som akkurat dine sanser tilfredsstilles av, spesifikt. Du kom først til jordet og jordstykket. Du arbeidet målrettet for at jordstykket skulle bli kilde til å tilfredsstille dine sanser spesifikt. Du spør deg selv hvordan, etter alt ditt arbeid, etter alt du har gjort for å tilfredsstille dine sanser spesifikt, noen vil kunne rettferdiggjøre å tvinge deg bort fra jordstykket som du kom til først. Du ser rundt deg og ser andre mennesker true med å ta jordstykket. Å forsvare jordstykket vurderer du som en rettferdig kamp.
Maksima 9. Du konstaterer at det eneste som kan hindre deg i å søke målet om maksimal trivsel i nuet, er at du blir fysisk skadet eller fysisk hindret, eller utsatt for trussel om fysisk skade eller fysisk hindring. Du erkjenner din fysiske sårbarhet og konstaterer at det er et nødvendig og grunnleggende behov å verne om ditt nu, ditt liv, og søke å beskytte din fysiske helse og frihet og føle fysisk trygghet. Du erkjenner videre at du ikke former andre menneskers nu og vilje, og at du dermed ikke kan vite om andre mennesker har til hensikt å skade eller hindre deg fysisk, eller utsette deg for trussel om fysisk skade eller fysisk hindring, og dermed hindre deg i å søke målet om maksimal trivsel i nuet. Du kjenner bare til nuet. Det er det eneste du har. Det er det eneste hvert enkelt menneske har. Dersom det tilfredsstiller dine sanser, og gir deg maksimal trivsel i ditt nu, å skade eller hindre et annet menneske fysisk, eller utsette et annet menneske for trussel om fysisk skade eller fysisk hindring, slik at dette mennesket ikke oppnår maksimal trivsel i sitt nu, er det likevel rasjonelt å avstå fra denne tilfredsstillelsen, da en slik handling gir til kjenne at du aksepterer at en kan skade eller hindre mennesker fysisk, eller utsette andre mennesker for trussel om fysisk skade eller fysisk hindring. Prinsipielt kan det samme da skje med deg. Med tilmålt tid er du kresen. Det er bedre å avstå fra én tilfredsstillelse enn å risikere å miste alle.
Maksima 10. Du gjør to motvillige men rasjonelle erkjennelser: Avtale og samarbeid mellom alle mennesker er nødvendig for å oppnå så stor grad som mulig av fysisk trygghet og beskyttelse mot alle former for fysisk skade og fysisk hindring, og alle former for trusler om fysisk skade og fysisk hindring. Avtale og samarbeid mellom alle mennesker er nødvendig for å oppnå så stor grad som mulig av beskyttelse av ressursene som du har ervervet, og så stor grad som mulig av beskyttelse mot trusler om frarøvelse av og skade på disse ressursene.
Maksima 11. Din vilje er ditt grunnleggende fokus. Din vilje er din sannhet, og det eneste som betyr noe for deg. Din vilje er din signatur. Din vilje er din stolthet. Du gjør alt i din makt for å styrke din vilje. Et menneske kan stanse ditt legeme, men det kan ikke stanse din tanke, det kan ikke kontrollere dine tanker. Mennesker har forskjellige opplevelser i nuet. Uavhengig av grad av sjelelige problemer skal problemene løses av din vilje. Det som ikke kan skade deg, hindre deg og som ikke har relevans for ditt mål, bruker du ikke ditt nu på.
Maksima 12. Mennesket er din oase. Mennesket kan, idet det selv former sitt eget nu, skape tilbud og muligheter for deg, som tilfredsstiller dine sanser i nuet. Samarbeid mellom deg og andre mennesker kan bidra til å gi deg maksimal trivsel i nuet. Mennesker skaper flere valgmuligheter for deg i nuet og er en kilde til sanseopplevelser, derfor tar du vare på mennesket, pleier mennesket og dyrker mennesket.
Maksima 13. Du erkjenner at du som menneske kan oppleve glede og smerte. Du ser rundt deg og ser at det samme gjelder for alle mennesker. Du blir naturlig empatisk, derfor tar du vare på mennesket, pleier mennesket og dyrker mennesket.
Maksima 14. Din tid er tilmålt. Du skal snart dø. Mennesker krever så at du skal eller skal ikke. Du kan ikke lenger hjelpe deg selv. Du kontrollerer ikke lenger ditt nu. Du former ikke lenger ditt eget nu alene. Du kan bli apatisk. Du kan bli desperat. Du henvender deg til mennesket. Du forteller mennesket at det ikke må hindre andre mennesker å finne sin unike vei. Du forklarer mennesket at dette er den ekte empati og nestekjærlighet.
Maksima 15. Du og andre mennesker kan gå sammen i en union, i et fellesskap, og forkynne om den ekte empati og nestekjærlighet til alle mennesker.
Maksima 16. Ingenting kan komme fra ingenting. Du erkjenner at ingen mennesker kan forstå hvordan universet og tiden har oppstått. Menneskets bevissthet kan ikke undersøkes vitenskapelig. Du anerkjenner at menneskets bevissthet er et mysterium. Du erkjenner at det er en mulighet for at du vil eksistere videre etter din død. Du åpner for at det er mulig å få innsikt i det spirituelt potensielle før din død, og du grunner på hvordan du kan handle for å oppnå en eventuell innsikt.